Sikkerhet

Forst

av Michelle V. Rafter

Å bruke krytpering er som å pusse tennene eller skifte olje på bilen: Det er ikke akkurat noe man ser frem til, men det kan føre til store problemet hvis man ikke gjør det.

Se på krytpering som forebyggende medisin for ditt elektroniske liv. Ved å kode informasjonen i en e-post, direktemelding eller på en nettside, beskytter du deg selv mot identitetstyveri og andre potensielle onlineproblemer.

Krypteringsprogrammer holder digital privat informasjon som førerkort, betalingskortnumre osv. unna inntrengere og identitetstyver. Kryptering beskytter dataene uansett om de er lagret på datamaskiner eller befinner seg i en e-post. Den beskytter også informasjon når du kjøper noe online.

Kryptering kan sammenlignes med de dekoderne barn lekte med før i tiden, som byttet ut en bokstav i alfabetet med en annen. Kryptering fungerer prinsippielt på samme måte. Prosessen benytter komplekse matematiske algoritmer til å røre sammen digital informasjon. Bare folk eller datamaskiner med den rette programvarenøkkelen kan låse opp informasjonen og få den tilbake i korrekt rekkefølge. Hvis du benytter offentlig kryptografi, som er det mest utbredte, bruker datamaskinen en unik nøkkel til å kode informasjonen og sender en slik nøkkel til enhver datamaskin som man ønsker å overføre den krypterte meldingen til.

Det kan høres komplisert ut, men det er det ikke, sier Larry Ponemon, sjef for The Ponemon Institute, en forskningsorganisasjon og tenketank basert i Detroit. "Programvaren som er utviklert for den vanlige forbruker er ganske enkel i bruk," sier han.

Kryptering er her og der og overalt

Selv om kryptering får deg til å tenke på gamle spionfilmer, er kryptering en del av datamaskinens hverdag. Det kan brukes til:

• Å lagre filer på datamaskinen.
  Du trenger nødvendigvis ikke å kryptere alle filer på datamaskinen, men du bør beskytte de viktigste, som f.eks. sykejournaler og økonomiske dokuementer. Dermed kan ikke inntrengenere eller tyver verken se eller stjele personlige data, som personnummer, kontoinformasjon og andre data som kan føre til identitetstyveri. Programmer som kan kryptere filer på en datamaskins harddisk inkluderer PGP Corp.s PGP-serie eller PKWares SecurityZip. Nye stasjonære og bærbare datamaskiner som benytter Microsofts Windows Vista operativsystem, har forhåndsinnstallerte programmer som krypterer system- og brukerfiler.

• Krytpering av informasjon i en e-post eller et dokument.
  Sender du følsomme data til revisor via e-post? Arbeider du av og til hjemmefra og overfører filer til og fra kontoret? I slike tilfeller bør du kryptere e-poster eller filer som sendes over Internett, sier sikkerhetsekspertene. Hvis du bruker e-postprogramvarer som Microsoft Outlook, vil det samme krypteringsprogrammet som beskytter filer på harddisken også dekke e-poster og direktemeldinger. Hvis du foretrekker nettbasert e-post, kan du bruke en tjeneste som Hushmail, som er et helt basalt krypteringsprogram for e-post eller en førsteklasses tjeneste som inkluderer krytpert fillager for et årlig gebyr på 35 USD eller mer.

• Handle sikkert på nettet.
  Banker, butikker og annen virksomhet som selger eller handler med økonomiske transaksjoner på nettet bruker kraftigere former for kryptering som kalles Secure Sockets Layer (SSL). Denne formen for krytpering beskytter de elektroniske kanaler som kobler nettleseren til datamaskinen som er vert for e-handels nettområder. Hvis du besøker en nettside som bruker SSL, vil adressevinduet øverst på nettleseren vise "Https:" i begynnelsen av URL, i stedet for den vanlige "http." Andre tegn på at et webområde er beskyttet av SSL: en liten hengelåse viser i adressevinduet eller en ubrutt nøkkel vil vise nederst på skjermbildet. Dette er tegn på at det er sikkert å gi fra seg kredittkortnumre eller skrive inn bank-passord eller PIN-koder, sier Allison Rodway, programsjef ved Internet Education Foundation, en organisasjon i Washington D.C. som er rådgiver for Kongressen i forbindelse med elektronisk personvern og andre spørsmål relatert til Internett.

• Beskytt ditt trådløse hjemmenettverk.
  Nye trådløse modeller som kobler hjemmenettverket til Internett kommer med krypteringsprogrammer, slik at naboene ikke kan bruke ens nettverk eller internettforbindelse eller ha mulighet for å stjele din personlige informasjon. Men husk: Du må selv innstille passordet på nettverkest basestasjon for at krypteringen skal fungere, siker Rodway fra Internet Educateion Foundation.

Som med andre sikkerhetsforanstaltninger, er krytperingen bare så god som dem som bruker det, sier Smitt fra Hushmail. "Du kan ha verdens kraftigste kryptering, men hvis du ikke bruker den på en fornuftig måte, er den ubrukelig," sier han.